Dårlig innsats

Jaa jeg er en horrific blogger. Eneste kriterie for en blogg er at den oppdateres jevnlig. Klarer jeg (vi? :P) å oppfylle dette ene usle kravet? Neppe! Jeg tar selvkritikk og lover å prøve å forbrede meg. Problemet er nemlig ikke at jeg ikke har noe å skrive, det har liksom aldri vært noe issue i min verden. Jeg har et heftig talent når det kommer til å snakke om alt og ingenting, og å gjøre det in writing er ikke noe spesielt hinder(dog jeg kan ikke garantere hvor interressant det blir). Problemet er heller lack of bilder. For det har seg slik at det eneste kamera vi har i familien er et gigantisk speilrefleks, ergo ikke veldig praktisk å ha med seg på fest eller lignende. (ikke veldig aktuelt heller i og med min fader hadde myrdet meg), jeg har derimot venner med kamera. Problemet er bare at de er så god damn treige på å legge ut disse bildene at innen de er ute er det ikke sånn super aktuelt å skrive om det lenger. SÅ hva er løsningen på disse problemene? Skrive i retroperspektiv. Oh yes, fra nå av blir hvertfall en god porsjon av alle innlegg om ting som hendte for lenge siden. Sånn må det rett og slett nesten bli. Noen bloggere liker kanskje å fortelle dere om hva de har gjort i dag? vel jeg foretrekker å fortelle om hva jeg gjorde for tre uker siden! Er jo ikke nødvendigvis noe mindre spennende av den grunn, og på den måten kan man jo få med alle eventuelle konsekvenser også. Tre uker etter happenings er jeg garantert klokere og mer reflekterende enn jeg var dagen etter. Høres ut som en strålende plan spør du meg.

SÅ som vanlig har jeg ingen bilder å rutte med, så enda så mye jeg hater blogginnlegg uten bilder får man leve med det this one time. Dette er tross alt kun ett innlegg om selvkritikk og nye løsninger anyways. Takk for et ekstremt random, og muligens meningsløst innlegg, tuddelu for now!